TRONDHEIMSKAMPEN

Det går en meget god film på kinosenteret i Prinsens gate.

Den handler om hvordan engasjerte trondhjemmere tok til gatene på 70-tallet for å bevare trehusbebyggelsen og få billigere steder å bo. Den gangen stod det mange tomme hus, og som man vet, trenger hus folk, og folk trenger hus. Resultatene av denne kampen har vi i dag, med trehusbebyggelse bl.a. på Bakklandet, Møllenberg og Ilsvikøra. Dette er levende bo-områder, en glede å både se og vandre rundt i.

En av planene var å rive skjiten på Bakklandet og bygge en 4-felts motorvei gjennom området, for bilen måtte frem. Vi er alle glade for at det ikke skjedde.

Nå virker det som om man må i gatene igjen, for nå er det planer om å pepre byen med høyblokker der det er mulig, og det vil vi ikke ha!

Holtermannsveien er et «godt» eksempel på ille det kan gå. Hvorfor tas det ikke mer hensyn til folk som skal bo og bevege seg i disse områdene? De er stygge og appellerer ikke til trivsel, smil eller latter. Man får mest lyst til å gråte! Hvorfor ivaretar man trehusbebyggelsen med restriksjoner i en del av byen mens man lar utbyggere bestemme i andre deler? Er det virkelig utbyggerne som skal bestemme at man skal bo tett og trangt og dyrt?? Hvor er byrådet?? Hvem skal pålegge utbyggere å ta hensyn til estetikken? Høyblokker roper ikke av faglig stolthet og arbeidsglede, se hva vi har fått til!!!

Leilighetene som bygges er små og trange, men har du mye penger, kan du selvfølgelig kjøpe større. De som skal inn på boligmarkedet er ikke alltid de med feit lommebok, - og da må de ta til takke med det som tilbys, trangt, tett og smått, - og lite lys og utsikt. Eller bo langt fra arbeidsplassen, som betyr økt trafikk/bilkjøring og lang reisevei. Noen kan kanskje finne seg i dette, hvis prisen er lav, -- men det er den ikke!! Disse små leilighetene er også dyre!

Eldre som skal inn på boligmarkedet i sine grå år, blir også tilbudt slike trange leiligheter.

Hvor skal de ha hjelpemidlene sine, rullator og/eller rullestol? Det er jo ikke plass!

Vi ønsker romsligere leiligheter, universell utforming, livsløpstandard og ikke hus tett-i-tett, det må være rom til å puste!

Kanskje utbyggere burde ha med en estetiker på laget under utforming av nybygg. Da kan det være håp!

Vi vil ha en by hvor det bor folk, levende byrom, vakre hus, og hvor man tilpasser nybygg til eksisterende boligmasse.

Grethe Lian
DNI Trondheim